Det er noen ganger slik at en historie kan være vanskelig å sluttføre, og akkurat slik føler jeg det når jeg leste meg opp på Christianias første trykkerier. Jeg bruker derfor noe mer tid og plass, for å bli enda bedre kjent med hvordan ting var i bransjen for flere hundre år siden. Dette er en spennende bransje den dag i dag, og ut fra det jeg nå har fått vite – har den på sett og vis vært spennende og krevende i alle tider. Vi skal ikke bare holde oss til hovedstaden, for det var jo trykkerier også andre steder i Norge. Men at det var flest av dem i Christiania og senere Oslo, hersker det ikke noen tvil om. Industribedriftene som lå langs den kjente Akerselva i byen, var i relativt stor grad knyttet til nettopp boktrykkerier. I de gamle lokalene til spinneriene, flyttet det inn boktrykkerier når spinneriene ble nedlagt.

Veien videre etter Weidemann

Som jeg avsluttet med i forrige artikkel, så var det kona til Weidemann som overtok trykkeriet da mannen døde. Da hun selv døde i 1745, kom det en ny eier inn i bildet. Dette var Jens Berg, som faktisk også døde etter bare noen år. Da kommer det enda en enke inn i bildet, og det er hennes nye mann Samuel Conrad Schwach som da altså ble byens nye trykker.

Norske Intelligenz-Seddeler er navnet på den første avisen i Norge, denne gav Schwach ut den 23.mai 1763. Etter at Schwach døde, var det èn eier av trykkeriet før det ble solgt til Christiania Waisenhus i 1815.

Kommer flere trykkerier

Det var faktisk bare kun ett trykkeri i Christiania frem til 1809, da kom presten Niels Wulfsberg og faktor Christopher Grøndahl med et nytt trykkeri. Det var sistnevnte som drev bedriften, mens Wulfsberg stod som eier. Men allerede i 1812 overtok Grøndahl alt sammen. Det tredje tilskuddet til å få utført trykkeriarbeid, var det Jacob Lehmann som stod for. Han etablerte seg i 1811, med hjelp fra Selskabet for Norges Vel i form av lån til oppstarten. I 1819 var det 34 trykkerier på landsbasis, dette tallet hadde i 1879 økt til 478 – altså i løpet av en 60-årsperiode.

Boktrykkerier utenfor hovedstaden

Bergeb fikk sitt trykkeri i 1721, og også her var det en danske som startet det hele. Navnet hans var Peter Poulsen Nørvig. Bergen sitt andre trykkeri, kom 12 år senere. En annen storby som Trondheim, fikk ikke noe trykkeri før i 1740, og jeg trenger vel ikke en gang si at det stod en danske bak denne bedriften også. Byer som Kristiansand, Drammen, Volda, Lillehammer, Stavanger, Larvik, Arendal og Skien, fikk alle sammen trykkerier fra 1780 og utover 1800-tallet.

Da er den historiske delen sluttført for denne gang, nå starter snart jobben med å se på det tekniske – altså trykkemaskiner frem til dagens moderne utstyr. Hva er det som det trykkes mest av etter internett sitt inntog, og ikke minst hvem er det som utfører arbeidet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2019 © Bokedia