Da har vi kommet hjem til Norge, etter at vi både har besøkt Kina, Midt-Østen og Sentral-Europa. Etter hvert kom jo trykking også til Norge, og det skulle vise seg å bli en stor bransje i mange år. Jeg kommer til å ha fokus både på det rent trykkfaglige, men også på en del historie knyttet til noen av de mange trykkerier som fantes. I mange år var det mange små trykkerier, men også en del store bedrifter. I dag er så godt som alle de små trykkeriene borte, og de store har det også blitt færre av. Jeg kan godt huske flere av de mellomstore trykkeriene, som det lå mange av like ved der jeg bodde som guttunge. Min far jobbet i hele sitt arbeidsliv i denne bransjen, så jeg føler av den grunn at jeg kjenner den på en annen måte enn mange andre kanskje gjør.

Spredde seg raskt i Europa

Da trykkeriene ble etablert i Europa på 1400-tallet, spredde de seg raskt i løpet av en tretti årsperiode. I 1470 var det kun 7 trykkerier i Europa, men 20 år senere var antallet steget til godt over 200 bedrifter som drev med boktrykking. Rett etter århundreskifte 1400-1500, var det noe over 250 trykkerier i vår del av verden.

Den første boken som ble trykket i Norge

Den første boken som ble trykket i Norge

Året er 1643 og den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn, trykker den første boken i hovedstaden Christiania. Boka hadde tittelen «Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel» Men han måtte raskt gi opp sitt trykkeri, så det ble aldri noen suksess for dansken her i Norge.

Dette var en annen danske som etablerte seg i etablerte seg i Christiania, dette skjedde i 1647. Han var det som het universitetsboktrykker, og han åpnet en filial av sitt danske trykkeri i Norge. Men han drev kun tre år i hovedstaden, før han i 1650 solgte trykkeriet sitt til Valentin Kuhn – men Khun døde i 1654.

Mange problemer de første årene

To år etter at Khun døde, startet Michel Thomessen et annet trykkeri i byen. Men det gamle trykkeriet til den avdøde Khun, blir mest sannsynlig overtatt av brødrene Vilhelm og Jørgen Weidemann. Dette skjedde en gang i løpet av 1680-tallet, og det skulle vise seg å bli problemer ut av denne etableringen. Det medførte i alle fall rettsprosesser, som resulterte i at trykkeriet måtte legges ned. Det er vel grunn til å tro at Weidemann ikke hadde vært redelig, når han startet opp sin virksomhet etter den avdøde Khun.

Flytter til Fredrikshald

Som en følge av problemene som oppstod i Christiania, så flyttet Weidemann til Fredrikshald – som var navnet på Halden på den tiden. Men allerede var han tilbake i hovedstaden, mens trykkeriet til Thomessen forsvinner sporløst ut av historien. Som vi forstår, var det nok ikke lett å etablere trykkeri i Norge på denne tiden.

Weidemann driver sitt trykkeri helt frem til han dør i 1718, da overtar enken Ambjørg Marie Jensdatter Hobro trykkeriet – men hun dør allerede i 1745. Den videre drift og eierskap, skal jeg ikke ta med i denne omgang. Vi skal senere se mer på trykkeriene, som det etter hvert ble flere og flere av i hovedstaden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2019 © Bokedia