Det er ikke enkelt å slå igjennom som forfatter. Mange sliter i årevis før de får et stort gjennombrudd. Kvinnelige forfattere har lenge dominert på det man kan kalle kiosk romaner. Slike bøker kan selge greit i Norge, men det er først hvis man får verket utgitt på andre språk at forfatteren blir anerkjent og tjener gode penger. Her har kvinnelige forfattere slitt i motvind i mange år.

Heldigvis er det mye som skjer på dette området. Stadig flere bøker skrevet av kvinner blir oversatt til flere språk. I 2018 var 36 prosent av de norske litterære verkene som ble oversatt skrevet av kvinner. Mange av dem har gjort det svært bra i utlandet.

Mer fokus på å hente frem kvinnelige forfattere

Å skrive en god bok er bare begynnelsen. En utgiver må fange opp boken og være villig til å satse på den. I en tid hvor mange bruker mest tid på å spille spinne hjulene eller bare rett og slett finne tre like, er ikke bøker like lett å selge.

I et tøft marked velger utgiverne forfatterne med omhu. De må finne forfattere som appellerer til et bredt marked og det er mange forfattere som aldri får en sjanse. I flere år har forleggere satt fokus på å fremme kvinnelige forfattere. Dette betyr ikke man gir dem noe gratis, men at man jobber for å skape en balanse. Med en overvekt av mannlig forfattere blir den litterære verden formet av deres perspektiv. Litteraturen bør gjenspeile virkeligheten og samfunnet. Derfor er kvinnens stemme viktig, tross alt er nesten halvparten av befolkningen kvinner.

2019 – de kvinnelige forfatternes år

Hvert år nominerer norske bokhandlere bøker til Bokhandlerprisen. Dette er bøker de mener er de beste det året, og bøker som selger bra. Basert på nominasjonene lages det en topp 10-liste. I 2019 var det de kvinnelige forfatterne som dominerte denne listen.

Det vanlige har vært at mannlige forfattere har dominert listen, innenfor flere sjangre. Det er 10 bøker på listen, og i 2019 var 9 av bøkene skrevene av kvinner:

  1. Lisa Aisato: Livet – illustrert
  2. Marie Aubert: Voksne mennesker
  3. Lars Saabye Christensen: Byens spor: Skyggeboken
  4. Helene Flood: Terapauten
  5. Maja Lunde: Przewalskis hest
  6. Nina Lykke: Full spredning
  7. Anne B. Ragde: Datteren
  8. Agnes Ravatn: Dei sju dørene
  9. Linn Strømsborg: Aldri, aldri, aldri
  10. Kristin Valla: Ut av det blå

Dette er sterke bøker, skrevet av en blanding av nye og erfarne forfattere. Helene Flood og Linn Strømsborg er nye, mens forfattere som Anne B. Ragde har vært elsket av norske lesere i årevis.

I utgangspunktet er denne prisen kun basert på hvor populære bøkene er, altså salgstallene. Derfor er det leserne som stemmer med lommebøkene. Når bøkene blir så populære at de havner på bestselgerlister, har de også en større en sjanse for å bli oversatt til andre språk.

Hva er forskjellen mellom mannlige og kvinnelig forfattere?

Det diskuteres heftig om det er en faktisk forskjell mellom mannlige og kvinnelig forfattere. Skriver de ikke om den samme verden? Er det slik at kvinnelige forfattere har mer fokus på romantikk? Hvor ligger forskjellen?

Kvinner og menn fokuserer på forskjellige ting i samfunnet. De har forskjellige interesser. Det er en klar tendens til at kvinner fokuserer mer på mellom-menneskelig relasjoner enn menn. Det betyr ikke at kvinner fokusere på romantiske relasjoner. Det handler mer om at de gjerne utforsker relasjoner slik som vennskap, fiendskap, kollegaer og andre relasjoner. 

I en krimroman tillegges ofte hovedpersonens relasjoner til andre mennesker stor betydning i bøker skrevet av kvinner. Intuisjon er gjerne et viktig virkemiddel. I krim skrevet av mannlige forfattere, blir fokuset fort på handling og teknikk.

Videre vil mange kvinnelige forfattere skrive romaner som handler om menneskers forhold til hverandre, slik som forholdet mellom mor og barn, forholdet mellom ektefeller eller andre relasjoner. Kvinnelig forfattere utforsker gjerne verdens skyggesider som prostitusjon, mishandling eller lignende med mellommenneskelige relasjoner som midtpunkt. Mannlige forfattere tar opp samme emner, men da med fokus på handlinger mer enn følelser. Samtidig blir det for enkelt å si at kvinnelige forfattere skriver bare om relasjoner. Krimromanene er like spennende, det er fokus som skiller. Dette liker leserne. De kjenner seg igjen, spesielt de kvinnelige leserne.

Flere stemmer gir et bedre inntrykk av verden

Litteraturen er med på å beskrive og forklare den verden vi lever i. En god bok gir oss innsikt, samtidig som vi blir underholdt. Etterhvert som verden utvikler seg og blir mer kompleks, er det viktig at vi får høre alle stemmene. At vi får se hvordan verden fortoner seg for mennesker med forskjellige livssyn og forskjellige utgangspunkt.

Utgiverne i Norge har vært sitt ansvar bevisst ved å sørge for å rette fokus mot kvinnelig forfattere. Dette fokuset har lønnet seg, for norske lesere har trykket forfatterne til sitt bryst. Det neste målet må være å få frem flere minoritetsstemmer i litteraturen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2019 © Bokedia